Löpning Träning 20 inlägg 4985 visningar

4x(90s-60s-30s) Vila 60s-45s-30s?

Moa Irekvist
1989 • Göteborg
#1
15 maj 2012 - 06:52
Gilla
Ja, som titeln lyder. Jag förstår inte riktigt. Jag har börjat köra ett marathonprogram, men undrar lite över vad som egentligen menas med 4x(90s-60s-30s) Vila 60s-45s-30s, är det alltså intervaller där man lägger in vila på 60 sekunder mellan de två första, 45 mellan de två andra och 30 sekunder tills man börjar om igen? Eller hur förhåller det sig?
David Simonsbacka
1978 • Uppsala
#2
15 maj 2012 kl 07:04
Gilla
Precis så är det Moa!
1964 • Stockholm
#3
15 maj 2012 kl 22:29
Gilla
Fel. Du skall inte vila. Du skall växla mellan fortare och långsammare. Förvånansvärt många verkar praktisera ståvila nuförtiden. Kanske kan vara en av många anledningar till att resultaten försämrats, trots att fler springer än någonsin. Om du vilar helt mellan de snabbare perioderna kommer du förmodligen att springa alldeles för fort och kanske bli stelare än mig, gammal gubbe, rentav.
1971 • Nykvarn
#4
15 maj 2012 kl 22:34
3 Gilla
Vad är det för kategoriskt uttalande Sven? Det går utmärkt att ta t ex gåvila istället för joggvila men om du med ståvila menar att man helt står still så håller jag med dig, då stelnar man till snabbt.

Själv föredrar jag 1 min gåvila när jag kör intervaller, om jag försöker mig på joggvila slutar det nästan alltid med att jag joggar för fort på vilan och inte får någon bra kvalite på själva intervallen.
1964 • Stockholm
#5
15 maj 2012 kl 23:12
Gilla
På dn.no har det förekommit en debatt om hur intervallträning skall bedrivas. Det är ett gång fysiologer och tidigare löpare i världseliten som träter. De vi svenskar kanske känner igen av dem är Ingrid Kristiansen och Marius Bakken. Här är en länk till den senaste artikeln. http://www.dn.no/dnaktiv/article2395641.ece

När jag själv var i de övre tonåren och strax därefter var det många av oss som tränade intervaller typ 6 * 1000 meter med ungefär 1 minuts gång- eller joggvila en gång i veckan. Men enligt debatten på dn.no har de kenyaner som nu löper marathon på 2:05 i parti och minut inte hört talas om sådan träning. Det är istället många upprepningar och relativt liten skillnad i hastighet under den snabbare perioden och den lugnare. Prova själv t.ex. 25 * 1 minut fort + 1 minut aningen långsammare. Eller kanske ännu hellre låt perioderna bara vara 1/2 minut eller växla mellan 2 minuter fortare och 1 minut lugnare. Grejen är att man skall hålla på med detta i helst minst en halvtimme.
Bo Engwall
1955 • Uppsala
#6
16 maj 2012 kl 08:28 Redigerad 16 maj 2012 kl 08:29
Gilla
Re Sven

Med stor sanolkhet beror inte någon avgörande skillnad på detta eftersom ytterst få svenska löpare torde träna så pass "avancerat" både förr och då.

Det är snarare att man nuförtiden tränar som man tror smartare och mer varierat (med mer gymtid) men sannolikt helt enkelt slukar i snitt mycket färre mil än på 1980-talet.

För marathon är det en enorm skillnad att snitta t ex 5-7 mil/vecjka jämfört med 10-18 mil/v för att ta ett drastiskt exempel.
1964 • Stockholm
#7
17 maj 2012 kl 22:01
1 Gilla
En annan artikel på www.dn.no nämner det pass som fått namn efter Steve Moneghetti. Där sägs att pausen under det passet skall vara marathonfart.

Jag länkar till artikeln och klistrar även in den, så kanske ni förstår resonemanget, eftersom ni som svarat inte verkar ha gjort det ännu.
http://www.dn.no/dnaktiv/article2393015.ece

Løpeøktene du bør prøve

Flytfart-prinsippet blir fulgt av verdens beste. - Dette er det som gjelder for å få ordentlig god kondisjon, sier en av Norges mest suksessfulle trenere.

- Mosjonister trener for hardt, sier Frank Evertsen, mannen som før trente Marius Bakken og som nå følger opp langdistansetalentene Sondre Nordstad Moen, Sindre Buraas og løpeveteran Øystein Sylta.

- 90 prosent trener feil
Evertsen har også trent kenyanske løpere og basert på sin erfaring anslår han at hele 90 prosent av alle som trener tror kombinasjonen knallhard – og rolig intensitet er det som gir best resultater og høyest oksygenopptak.

- Mange er for opptatt av å ta i for hardt. Det er det ingen grunn til, sier han og legger til at den viktigste treningen foregår på moderat hardt tempo.

I internasjonale løpemiljøer er det trening på flytfart som gjelder. Det vil si å ligge på forskjellig intensiteter over lang tid, men aldri mye over melkesyregrensen. Holde samme fart uten å surne muskelaturen. Det er viktigere å puste enn på trene med stive muskler.

Mange øktvarianter
- Det er mange varianter av slik trening. Poenget er å ligge på en relativt høy hastighet/intensitet over lang tid. Hvis du spør utøvere innen utholdenhetsidretter om det de frykter mest under konkurranser så er det å bli stiv, eller få melkesyre. Da blir prinsippet enkelt: Tren på å ikke bli stiv, og da er det syrefri trening som er mest effektivt, sier Evertsen.
Frank Evertsen oppfordrer mosjonister til å høre mer på idrettsutøverne. Den dagen de beste løperne i verden begynner med 4 x 4-modellen, da bør andre vurdere om de bør begynne også - ikke før, sier han.

Frank Evertsen oppfordrer mosjonister til å høre mer på idrettsutøverne. Den dagen de beste løperne i verden begynner med 4 x 4-modellen, da bør andre vurdere om de bør begynne også - ikke før, sier han.

Planmessig
Han anbefaler å løpe planmessig. Bestem hvilken fart du skal løpe på, og hold deg til den. Det er ikke nødvendig å ta i opp mot maks for å utvikle oksygenopptaket. Aldri ta i for mye.

- En god idé er å finne sin egen maratonfart, halvmaratonfart, kilometerfart osv. Da utfører man tempovekslinger underveis i en økt.

Halvmaratonfarten er grovt sett terskelfarten din – den hastigheten du kan holde uten å bli stiv. Maratonfart legger du på 10 minutter på hver halvdel, eks 1.30 halv – 1.40 x 2 på hel.

- Dette er jo individuelt, og man må prøve seg fram, men det er viktig å kunne skille. Maratonfart oppleves som ganske rolig i forhold til terskelfarten.

Når man har kontroll på hva man er god for, så kan man komponere sine egne økter. Løp 1000 meter i halvmaratonfart – 1000 meter maraton osv. Ingen pauser mellom.

- Dette skal ikke oppleves som veldig anstrengende og man skal kunne holde på lenge. Slik vil man på sikt øke melkesyretoleransen uten å bli for stiv, O2-opptaket, aneraobe terskelfart og kondisjonen som sådan, sier Evertsen.

Prøv disse øktene:

1. 1000 meter halvmaraton 1000 meter maraton. Ingen pauser, 3-6 runder.

2. 200 meter raskt – 200 meter langsomt – 200 meter moderat, totalt 30 – 60 minutter.

3. 400 metersøkten. Finn snittempoet ditt på en 400-meter i en 3000-meterstest. Løp 400 meter i dette tempoet, etterfulgt av en 400-meter der du legger til 15-25 sekunder. Ingen pauser. Totalt 30-60 minutter.

4. 4 minutter x 10: løp 4 minutter i terskelfart, to minutter i maratonfart.

5. ”Mona” fartslek

Steve "Mona" Moneghetti, maratonløper fra Australia trener denne økten en eller to ganger i uken.

2 x 90 sekunder konkurransefart (5 km). ”Pause”: 90 sekunder maratonfart
4 x 60 sekunder konkurransefart. Pause: 60 sekunder maratonfart
4 x 30 sekunder konkurransefart. Pause: 30 sekunder maratonfart
4 x 15 sekunder konkurransefart. Pause: 15 sekunder maratonfart
Bo Engwall
1955 • Uppsala
#8
17 maj 2012 kl 22:10
Gilla
Det påminner lite om Åke "Biten" Erikssons träning nära, under och över tröskelfart i kontinuerlig löpning.

Låter jobbigt.

Mina kontinuerlig löpning, snabbdistans 20km i mer jämn fart verkade oxå ge bra effekt och kändes OK men man måste vara bra tränad innan.
Peter Karpestam
1977 • Höör
#9
17 maj 2012 kl 23:18
Gilla
Tycker det Sven beskriver låter som en en variant av fartlek...
Gustaf Hermansson
1972 • ÅKERSBERGA
#10
18 maj 2012 kl 00:09
Gilla
Kärt barn har många namn.
"Olgor" kallas en variant som diskuterats tidigare här på forumet, där man springer omväxlande över/under tröskel fart eller strax intill.
1994 • Skövde
#11
17 april 2017 kl 00:38
Gilla
hej tänkte kolla om någon ville försklara det rubriken säger är aning trög här ;) men vad betyder "4x(90s-60s-30s) Vila 60s-45s-30s"?
1981 • Vegan Runners
#12
17 april 2017 kl 02:28
1 Gilla
1. spring 90 sek
2. vila 60 sek
3. spring 60 sek
4. vila 45 sek
5. spring 30 sek
6. vila 30 sek

upprepa punkt 1-6 fyra gånger i rad.

sen är det lite olika vad både "spring" och "vila" betyder. springandet kan vara absolut maxfart, tröskelfart, marafart eller nåt annat som står i programmet. vilan kan vara att stå helt stilla, jogga lugnt eller springa i tröskelfart. förhoppningsvis framgår det av programmet!
1992 • Katrineholm
#13
17 april 2017 kl 12:45
Gilla
Du är helt rätt ute Moa! Jag har också kört detta pass, mycket effektiv för att försöka springa fortare ju kortare intervallerna blir. Jag brukar köra med gåvila mellan intervallerna, för riskerar jag inte att eventuellt bli stel i benen och kör samtidigt inte slut på de om jag skulle joggvila mellan, men det där en smakfråga personer emellan så du ska köra det som känns bäst
1962 • Laholm
#14
17 april 2017 kl 19:44
Gilla
Svårigheten för lite nyare löpare är just att hitta "sina farter". Den norska debatten som refereras till bygger ju på att man tror sig veta detta. Jag tror liksom SvenW att detta är mycket effektiv träning. Det gäller just att TRO. Många använder t ex tävling på kortre distans t ex halvmara i marafart som effektiv träning några veckor innan en mara. I de här sammanhangen är det mycket tro och tyckande baserat på egna erfarenheter och relativt sparsmakat ned vetenskap. Nybörjaren klarar sig långt utan att snöa in för djupt i detta tror jag….
1966 • Oslo
#15
18 april 2017 kl 21:48
Gilla
Det kan godt hende at det Frank Evertsen sier er fornuftig. Selv har jeg god tro på de prinsippene han skisserer, men vil bare nevne at han i fjor var i hardt vær og ble dømt til fengsel for bl.a. å ha forfalsket legelisens. Og han vil nok aldri dukke opp som friidrettstrener igjen. Se: http://www.dagbladet.no/sport/friidrettstrener-domt-til-fengsel/61353150
Lars Lindefelt
1958 • Borlänge
#16
19 april 2017 kl 07:43
1 Gilla
Som långdistanslöpare känns de här intervallerna lite "fel", jag tycker det är bättre köra fartlek och långa intervaller då man inte har så stor nytta av mjölksyratålighet, snarare av pass där man lyfter sin tröskel så att man kan löpa med högre fart hela vägen. Jag skulle hellre satsa tid på styrka och spänst än korta intervaller.
Hannes Svensson
1988 • Stockholm
#17
2 oktober 2019 kl 09:15
Gilla
Det här passet är väl taget från sub 3-programmet här på jogg.se och ligger i vecka 11 av 12. Skulle också gärna se en förklaring av tempot som ska hållas under respektive intervall.
1984 • Göteborg
#18
2 oktober 2019 kl 13:42
Gilla
Det finns också i 5-timmarsprogrammet, då i vecka 10. Jag har uppskattat det passet då det ger en känsla av lite fart efter en längre period av långa och lite långsammare pass.
Hannes Svensson
1988 • Stockholm
#19
2 oktober 2019 kl 20:45
Gilla
Okej. Ingen som kört sub-3-programmet som kan ge nån fartvägledning?
Henrik Karlsson
1975 • Väjern
#20
2 oktober 2019 kl 21:06
Gilla
Det finns även med i 3:30-programmet som jag kör fast jag ligger lite snabbare än tänkt fart. Ligger någonstans mellan 3 och 3:30. Jag körde passet men med 5 repetioner, se det här https://jogg.se/Traning/Pass.aspx?id=18379443

Jag tryckte dock på lite för mycket på 90sek-intervallerna så jag orkade inte öka farten som planerat på några av de kortare intervallerna.
Endast registrerade medlemmar kan posta inlägg till forumet. Registrera dig här eller logga in ovan.