XVII edizione della Maratonina dei Dogi

Jeg er utrolig glad for at jeg kunne starte. Det hadde jeg ikke trodd for en uke eller to siden. Og det var en utrolig fin løype. Flat som en pannekake, langs en liten elv begge veier. Det som var av høydeforskjell kan ikke regnes som høydeforskjell.

For det andre var det så å si vindstille. For det tredje var det utrolig fint vær - og rett og slett litt for fint for en nordboer som ikke har fått med seg våren ennå. Det var ca 20 grader da jeg kom i mål, og steikende sol hele veien. Det tok sin del av kreftene. I går var det overskyet, og det hadde regnet. Da var det 13-14 grader. Det hadde rent løpemessig vært ideelt. Men det er jo utrolig hærlig med sommer! Dessuten var et et helprofft arrangement med all trafikk stoppet, nok drikke (flasker for den som ville under løpet!!) og mye stæsj, musikk, mat, drikke og salg i målområdet (500 fra starten).

Men et lite skår i gleden, jeg er ikke i halvmaraform. Det ble (nesten som vanlig) veldig tungt fra rundt 14-15 km og inn. Den første mila gikk veldig lett, kontrollert og fint. Og jeg tenkte at dette har jeg god kontroll på. Men det skjedde noe etter tre-firedels løpt distanse. Og i dag lå jeg på grensen til krampe i lår og legger de siste km. Så km-tiden falt som en stein. Jeg spurtet bra de siste tre-firehundre meterne, men kom ikke under 1.30, det ble offisielt 1.30.06. Jeg ble nr 31 av 244 i min klasse.

Likevel er jeg fornøyd. Det var helt et helt topp løp (selv om det var direkte utrivelig de siste kilometrene), fint vær, god stemning og jeg fikk ta meg skikkelig ut. Så nå skal jeg kose meg i Padova resten av dagen. En svært fin by. Så det skal jeg klare aldeles utmerket, selv om jeg er litt støl både her og der.