Skåla opp

Dette var ikke et løp, mer klatrig. Det var for bratt til å løpe. Det var i tillegg årets desidert tøffeste terskeløkt. Men jeg er rimelig fornøyd med tiden, selv om den gamle devisen om at man blir god til det man trener på stemmer ubehagelig godt. Det var til syvende og sist ikke kondis og puls som satte begrensninger, men styrke, særlig i lår. Jeg unngikk heldigvis krampe helt til det gjenstod kun et par hundre meter.

Det var imidlertid meget tøft. Ingen flater, ingen hvilestrekk. Etter å ha tatt 1000 høydemeter steg for steg, og jeg virkelig begynte å kjenne det, så gjenstod det ennå 850 høydemeter. De siste 4-500 høydemetrene var en viljesak. Det var også en liten ’prikk over i-en’ å gå ned alle 1850 høydemetrene etterpå. Det mørnet det lille som var igjen i lårene.

Men været var fantastisk. Sol og blå himmel, og en helt utrolig utsikt på toppen. Kaldt var det imidlertid. Det blåste på toppen, og selv om det var ca 20 grader i Loen, så var det ned mot 2-4 grader på toppen. Det gikk gjennom marg og bein.

80 mil kjøring for en tur på 1.44 er i overkant. Kjørte fredag kveld kl. 1800. Sov i telt på Grotli (Strynefjellet), kjørte den siste timen i dag morges. Sattte oss i bilen kl. 14.30 etter løpet, og var hjemme kl. ni. Et meget intensivt døgn. Men verdt strevet! Offisiell tid 1.44 39