Foruminlägg av Roger Vestrum

#1
•
12 maj 2013 kl 07:35
Gilla
Hei er det noen her som har erfaringer med disse sekkene. De ligger på joggeshop til en relativt rimelig penge. Er det særlige forskjeller?
#2
•
27 september 2013 kl 21:11
Gilla
Artig lesing. Jeg jobber med friskvård rett ved idrettsanlegget. Løper mye i det terrenget der. Hadde du et fint opphold sett i en løpers øyne? JEg regner med du bodde på badeland gjestegård?
#3
•
16 februari 2014 kl 08:28
Gilla
Jeg gikk for en salomon xa 10+3. Er meget fornøyd med den etter ca ett års bruk. Kjøpte den for en billig penge på joggeshop. ca 600 kr. Sjekk min egen test av sekken her: http://www.rogervestrum.blogspot.no/2013/05/langtur-i-terrenget-hosting-harking-og.html
#4
•
18 februari 2014 kl 10:56
Gilla
Joakim: Det er ingen vest, det er en vanlig sekk med vanlige skulderremmer, samt justerbar klipsrem over bryst og hofte.

Jeg ønsket en sekk som også fungerer i det "sivile" liv. En vest blir litt for sær når man inte løper. Vattenblåsa er på 1,5 liter. I tillegg kan man kjøpe på flaskeholdere til brystrem.
#5
•
28 maj 2014 kl 09:48
2 Gilla
Jeg løper 10 K på ca 37.00. På det nivået klarer jeg 8x1000metere m/60 sek gåhvile på 3.35 på en god dag. Da presser jeg bra. Dvs at for meg er det 7-8 sekunder forskjell.

En viktig bemerkning er at dersom differansen er på mer enn 15 sekunder, så er det behov for mer hurtige langturer, kontinuerlig terskeltrening. Vi trener vel ikke for å bli gode på intervaller? Det er sjelden man finner konkurranser organisert som intervalltrening.
#6
•
22 augusti 2014 kl 12:34
1 Gilla
Enig med #11. Pulsen har en tendens til å falle med økende treningsmengder. For min egen del løp jeg mye med høy puls tidligere. I fjor la jeg om treningen, og løp flere langsomme turer. Det var utfordrende å løpe så sakte, men det viste seg at den type trening senkte pulsen temmelig mye. Der jeg før kunne løper med 150 i puls, løper jeg nå med kanskje 135. Nå hender det til og med at pulsen faller ned i 115 i litt lettere terreng.

Jeg fulgte opplegget til Hadd, noe jeg tror jeg hadde godt av. Jeg har skrevet et blogginnlegg om det her: http://www.rogervestrum.blogspot.no/2013/12/erfaringer-med-hadds-lpskter-er-han.html Du finner også flere innlegg om Hadd i bloggen min.
#7
•
22 augusti 2014 kl 12:43
Gilla
Pulsen er forsåvidt påverkbar. Vid stress og ångest hoppar hjertet i veg, og det er en kobling mellom det fysiologiske og det psykologiske, og det er antageligvis fint mulig å påvirke pulsen med tankene.

Men jeg tror ikke det er det det handler om i skiskyting m.m. Pulsen er styrt av blant annet syrgasnivået og CO2-nivået i blodet. VEd muskelarbeid forbrukes syrgas, noe som gir lavere syrgaskonsentrasjon i blodet som igjen gjør at pust og puls øker. Jo større muskelarbeid, jo høyere syrgasforbruk og høyere puls.

Ved høy intensitet vil musklene etterhvert arbeide anaerobt og utvikle melkesyre/laktat. Dette er da et underskudd av syrgas i musklene, og hjertet må jobbe ekstra mye etter endt arbeid for å gjenopprette balansen. Dette kalles oksygengjeld. Jo mer melkesyre man løper på seg, jo saktere vil pulsen falle. Skiskyttere ønsker å unngå å gå over denne melkeyretrøskelen for å unngå "flåset" ved standplass.
#8
•
13 april 2015 kl 10:37 Redigerad 13 april 2015 kl 10:37
Gilla
@ #129: Hmm. Jeg har også satt meg opp et skjema til 10.30 sett ut av resultatlistene fra i fjor. Jeg har beregnet en rolig åpning. Iflg skjemaet mitt ligger jeg litt bak deg, og tenker passere Smågan på 1.05, Mångsboderna på 2,45, Evertsberg på 5,26 og Høkberg på 8.18. før jeg kommer i mål på 10.29 :-)

Men jeg er nybegynner, og har egentlig ikke peiling på hvordan dette kommer til å gå. Mulig jeg forsøker meg på en mil i timmen pluss stopp ved mat og drikkestasjoner. Jeg må legge inn noen 5-6 timersturer i lett terreng nå som snøen er borte. Det bør gi meg noen svar.
#9
•
14 augusti 2015 kl 19:20
Gilla
Jeg har med meg et lite support-crew (eller tilskuere). Noen her som kan svare på om disse kan gå/løpe i løypa underveis i arrangementet.
#10
•
25 september 2015 kl 08:50
Gilla
Beste miltid: 36:51
Lengde: 191 cm
Vekt: 80 kg
Alder 37
Ukemengde: 52 km (snitt siste seks mnd før beste miltid)
#11
•
28 september 2015 kl 09:02 Redigerad 28 september 2015 kl 09:02
Gilla
Interessant tema. Jeg har i det siste lurt på det samme når det prioritering av trening. Med liten tid til trening er man nødt til å prioritere riktig. Er jeg heldig klarer jeg fire-fem økter per uke (kun løpning). Vil det rent prestasjonsmessig (10 km -1/2mara) være lurt å bytte ut en av øktene med styrketrening (ben og bål)? Jeg mener ikke det. Muligens dersom styrketreningen er svært løpsspesifikk (les: løpsskolning, sprunglauf, hink, bakkesprint m.m.)

Jeg bruker gå for en "både och" hvor jeg legger inn løpsskolning og spunglauf etter 45-60 min rolig løpning.

Jeg tror også at du trener det svakeste ledd best gjennom løpsspesifikk trening. Mange kortintervaller t.eks 20x400m, 30x200m vil kunne gi bedre styrke i bålen. Men det krever rett fokus.
#12
•
15 oktober 2015 kl 15:14
1 Gilla
Her synes jeg trådstarter etterhvert har blitt godt besvart. Men jeg tillater meg likevel å dra denne tråden enda litt lenger vekk fra den opprinnelige intensjonen, og slenger meg på Staffan sin erfaring med terskelbegrepet. Jeg tror, ihvertfall for egen del, at mange godt trente mosjonister løper de såkalte terskeløktene for hardt, og at Staffan gjør lurt i å kjøre disse i såkalt "subterskel"-fart, eller som syklistene ville kalt "sweet spot-training". Kunsten er å løpe på følelse og ikke strebe etter gode kilometerpasseringer, for disse sweet spot-øktene vil gå noe saktere enn de mer vanlige og litt for harde terskeløktene. Men klarer man å holde intensiteten nede og unngå mjølkesyreopphopning mot slutten så vil restitusjonstiden gå betraktelig ned, og man unngår å trene seg i senk.
#13
•
16 oktober 2015 kl 10:25
Gilla
Hoi, nå skal vi lage en god debatt om terskelbegrepet og hele teorifundamentet omkring terskel. Jeg finner hele terskelbegrepet litt upraktisk. Hos meg kjennes det ikke ut som at jeg har noen såkalt "maksimum steady state". Jeg synes det mer er snakk om en utnyttelsesgrad av VO-maks som blir omtrent lineært lavere med økt varighet. Dette vises jo også på verdensrekordstatistikken fra 1500 meter til maraton hvis man setter snittfarten ved hver verdensrekord opp i en graf så får man en lineært fallende kurve.

Det er interessant å se på sammenhengen mellom Borg-skala (opplevd anstrengelsesgrad) og puls/fart utover i ei sub-terskeløkt på ca 60 min.
For meg stiger jeg jevnt på Borg-skalaen utover i økta, og føler ikke at jeg ligger på et "platå" og cruiser gjennom hele økta. Til tross for at jeg ligger 10-15 sekunder saktere enn terskelfart.

Jeg tror terskelbegrepet er et forsøk på å tilpasse teori til praktikk.
#14
•
16 oktober 2015 kl 10:37
1 Gilla
Bild uppladdad av Roger Vestrum
Så herlig å lese om flere som har nærmest euforiske opplever med tarther. Jeg kom borti den for noen år tilbake da joggeshop var en god nettbutikk med meget gode tilbud (noe den ikke virker til å ha lenger). Da solgte de ut denne tarther-skoen til kr 249. Beklageligvis bestilte jeg kun ett eksemplar, for denne skoen er knallgod.
#15
•
16 oktober 2015 kl 10:45
Gilla
Ja laktatmålinger er en måte å få teori til å stemme med virkeligheten. Men jeg er skeptisk til de klassiske laktattestene hvor man øker farten for hvert femte minutt og gjør laktatmålinger mot slutten av hvert "trinn".
Jeg har mer tro på å måle laktat for hvert 15. eller 20. minutt på såkalte terskel- og subterskeløkter. Her vil man finne store forskjeller på eliteutøvere og gode mosjonister. Eliteutøvere har jeg skjønt har en flat og lav laktatprofil under mesteparten av økta, mens ikke fullt så gode løpere har en gradvis økning i laktat under hele økta. Altså en langt mindre markert "terskel".
#16
•
21 september 2016 kl 09:54
Gilla
Istedenfor pulsstyrt trening, kan det være vel så fint å styre treningen etter fart. Du kan ta utgangspunkt i nåværende halvmaraton- eller 10 km konkurransefart.

De langsomme distanspassen kan gå 45-60 sekunder langsommere pr km enn din halvmarafart. Tröskelpass kan gå i halvmaratonfart, kanskje litt raskere avhengig av treningsbakgrunn og type.
Intervaller typ 8x1000 m 60/sek pause kan gå på 10km-fart eller bittelitt raskere.
Intervaller typ 20 x 1 min kan gå 20 sek raskere enn 10km-fart.
#17
•
24 november 2016 kl 11:03
Gilla
Det hadde vært fint å fått litt opplysninger om din treningsbakgrunn og hvilke ambisjoner du har. Hvilke distanser du trener til er også ganske avgjørende. Trening til maraton krever lange langturer. Trening for 5000m krever ikke mange tremilsturer.

Den tidligere norske storløperen Marius Bakken med 13.07 på 5000 sa han nesten aldri hadde treningsøkter over 1 time.

Samtidig er det individuelle forskjeller på hvordan vi responderer på trening avhengig av hvilken genetikk vi er utstyrt med. Noen har en naturlig høy andel langsomme muskelfibre (type 1/slow twitch) mens andre har er såkalt "fast twitchere" med naturlig innebygde fartsressurser/eksplosivitet. Treningen bør da legges opp deretter.

Olympiatoppen og norges friidrettsforbund har gode fagsider for de som satser ganske høyt. Sjekk denne lenken: http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/trening/utviklingstrapper/friidrett/lange_loep/treningsvettregler_lange_loep/page3276.html

Her finner du også utviklingstrapper som sier noe om hvordan treningsmengdene og treningsinnholdet bør utvikles fra 13-14 års alder og opp til senior på alt fra 5000m til maraton. Mye av dette er interessant stoff selv om du allerede er senior. Men er kanskje først og fremst tenkt mot de som satser ganske mye.
#18
•
24 november 2016 kl 11:10
Gilla
Anbefaler Rotterdam. Billige flybilletter (fra Oslo vel og merke) og relativt billig opphold. Paddeflat trase. 1 million tilskuere langs løypa!

Har blogget om det her (totalsprekk, men for en opplevelse!: http://rogervestrum.blogspot.no/2016/04/lpsrapport-stjernesmell-i-rotterdam.html
#19
•
10 februari 2017 kl 13:15
Gilla
Fornuften seiret. Enig med domsavgjørelsen. Tipp topp tommel opp. Ille nok med 13 mnd, men dessverre fortjent. Hun må ta sin straff og komme tilbake igjen ved sesongstart mot slutten av året.